Nesten alle nordmenn må søke om minst ett lån – og sannsynligvis mange flere – på et eller annet tidspunkt i livet deres. Hele verdensøkonomien er så avhengig av lånte midler at det nå om dagen er helt unormalt å gå hele livet igjennom uten å ha en del gjeld. Slike løsninger er kun forbeholdt mennesker som bor i underutviklede land og de som virkelig har blitt født med en gullskje i munnen. Med andre ord: Ola og Kari Nordmann skal på et eller annet tidspunkt ta noen valg tilknyttet til lån gjennom den norske banksektoren.
Men når er det egentlig man begynner å søke lån? I hvilke situasjoner?
Kjøp og vedlikeholdelse av bil
Veinettet i Norge blir stadig bedre og til tross for et økt fokus på en omlegging til en bærekraftig og fornuftig miljøpolitikk, finnes det altså mer biler på norske veier i dag enn noen gang tidligere. Dette er altså ikke et fenomen som kommer til å forsvinne med det første. Aldersgrensen for å ta førerkort klasse B (ofte omtalt som ”billappen”) er nøyaktig den samme som å søke lån hos en norsk bank: 18 år. Du ser kanskje at den kombinasjonen kan få mange til å begi seg ut på et økonomisk eventyr allerede i svært ung alder?
Spørsmålet mange stiller seg er riktignok hva slags type bil og hva slags type lån man trenger for å oppfylle drømmen.
Det koster mye penger å kjøpe en ny bil, og det koster også veldig mye penger å vedlikeholde en gammel bil. Så hva er det naturlig å bruke pengene på?
En ny bil vil ha en høy engangskostnad, men etter all sannsynlighet ikke koste veldig mye å vedlikeholde de første årene. Et slikt kjøp krevet altså et større lån, men gir også en ganske trygg økonomisk fremtid.
Hva med det økonomiske aspektet ved å kjøpe en gammel bil? Usikkerhet. Det kan godt hende at bilen kjører i fem-syv år til uten noen problemer, men sannsynligheten for hyppige verkstedsbesøk er faktisk ganske stor. Det er mulig at du i starten ønsker å betale disse månedlige utgiftene for å holde bilen i gang, men du vil etter hvert se at utgiftene begynner å nærme seg de månedlige beløpene du ville betalt etter å ha kjøpt en ny bil.
Faren for at du opplever uforutsigbare skader på en gammel bil er også stor – og da blir du kanskje nødt til å ta opp et forbrukslån for å dekke reparasjonskostnadene. Slike lån har en betydelig høyere rente enn et normalt billån.
Oppussing i hjemmet
Det har nærmest blitt en klisjé å nevne at nordmenn er verdensmestere i oppussing. Ikke bare har boligmarkedet i Norge vært kjent for å holde prisnivået kunstig høyt, men vi gir velvillig vekk penger til håndverkere og rørleggere for at de skal gjøre boligen mer personlig etter at man har flyttet inn.
Ditt første hus eller leilighet er vanligvis den største og viktigste investeringen du noensinne vil gjøre. Derfor kan man også argumentere for at det er viktig å opprettholde en viss standard gjennom å fikse ting som er skadet eller å modernisere et utdatert interiørdesign.
Boliglån kommer man altså ikke unna, men det er finansieringen av oppussingen som kan gjøres på forskjellige måter. Det vanligste er å bruke oppsparte midler, men man kan også søke om forbrukslån eller kredittkort hvis man ønsker penger kjapt.
Gjeldsknipe? Søk lån!
Har du hørt om refinansieringslån? Det er et lån man tar opp som følge av at man allerede skylder alt for mange penger til ulike kreditorer. For mange høres det paradoksalt ut at man skal begynne å låne penger når man egentlig bør gjøre alt for å bli kvitt gjelden. Derfor er det også mange nordmenn som velger å unngå å ta opp refinansieringslån til tross for at det er det beste alternativet.
Hvis du allerede har opparbeidet deg en del gjeld og utålmodige kreditorer vil det absolutt anbefales å ta en titt på hva forbruksbankene kan gjøre for deg. Etter all sannsynlighet vil rentenivået ditt falle betraktelig.
Lån til å starte eller vedlikeholde egen bedrift
Statistikk viser at nordmenn har blitt mye mer innovative enn før. Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser til at det aldri før har blitt opprettet så mange bedrifter som i 2016. Nesten alle små bedrifter, uansett hvor små eller store de er, vil på et eller annet tidspunkt trenge ekstern kapital for å overleve og vokse. Noen trenger mer kapital enn andre.
Hvis du har din egen bedrift og ønsker å få inn litt ekstra penger, så har du egentlig to alternativer:
1. Låne penger i banken.
2. Skaffe eksterne investorer.
Det er fordeler og ulemper ved begge løsninger. Eksterne investorer vil i de fleste tilfellene prøve å ta en del av bedriften din mot at de sier seg villige til å investere noen kroner som du kan bruke til å dekke virksomhetens kostnader. Dette er naturligvis en veldig sårbar metode å finansiere videre drift på.
Banken vil ikke ta eiendeler i bedriften din, men heller gi et lån med et rentenivå som illustrerer den risikoen de tar ved å gi deg penger. Til tross for pengeinnsprøytningen fra banken vil det jo ikke være sikkert at bedriften din kan overleve – noe banken naturligvis er klar over.
Har du kun en god idé til en virksomhet kan du sette deg ned, skrive en forretningsplan og bruke denne til å søke om lån. Vær dog oppmerksom på at med flere og flere virksomheter i Norge vil også nåløyet for å få investering og lån bli trangere for hver dag som går. Det krever derfor en helt ekstremt god og innovativ forretningsplan for at banker og investorer i det hele tatt skal gidde å vurdere den. Altinn har laget en god mal til hvordan man skriver en skikket og seriøs forretningsplan.